fredag 13. januar 2012

Øyenstikkere og andre totemdyr

Blåbåndet vannymfe (Calopteryx splendens).
Denne arten er sterkt truet og iferd med å forsvinne
fra norsk natur.
Oppmuntret av dagens lille dille på Facebook - tok jeg også start.no sitt totemdyrquiz. Og gjett hva - mitt totemdyr er øyenstikker. Hør bare her; Øyenstikkeren står for kreativitet. Personer med øyenstikker som totem er flinke til å prøve ut nye ting og har kansje en litt spessiell klesstil. Øyenstikkeren lærer oss også om å utfordre våre egne grenser og prøve noe nytt. Tja, tror ikke klesstilen er så spesiell, men liker jo å utfordre grensene mine. Kanskje det ikke var så gale allikevel?


Hva er egentlig et totemdyr? Litt granskning på allviterkanalen Wikipedia kan svare enkelt;


"Totem er den enkelte persons, families eller klans spesielle emblem, vanligvis et dyr eller et ikkemenneskelig vesen som klanen assosierer seg med og mottar beskyttelse fra. Totem er troen på at et en dyreart har spesiell tilknytning til den enkelte og at dennes adferd og normer er påvirket av hvilken totemdyr man har."

Jeg har i grunnen alltid funnet øyenstikkerne som spesielt vakre. Men akk, som så mange insekter, er livssyklusen ganske kort - og i Norge er faktisk 3 arter fredet da de er meget sjelden - akkurat som prestegarden. Leveområdene til øyenstikkerne forsvinner sakte med sikkert - vanndammer og småvann blir drenert vekk. På museet har vi bevart 2 dammer - en av de er faktisk under "restaurering". De brukes som en del av et rekreasjonsområde og er etter mitt skjønn bevaringsverdige. Noe skjebnen til øyenstikkerne understreker. Vi har 48 arter i Norge av total rundt 5000 registrerte. De fleste av de er rovdyr forresten.

Tømmeråshøla - badeplassen vår i Grong!
Mitt første øyenstikkerminne er som småjente i Nord-Trøndelag hos mine besteforeldre. Om sommeren gikk vi gjerne ned til nærmeste elv - Sandøla - og badet i det som for oss småunger var et rent paradis. Ei ellers stri elv, fløt bred og rolig langs badeplassen, med viker selv de helt små kunne plaske i. Forræderske undervannstrømmer litt lenger uti var for de viderekomne, og var ikke helt ufarlige. Rett nedenfor badeplassen var det nemlig laksetrapp, og vi visste alle sammen i hvert fall om en uheldig som for nedover den, med svært dårlig resultat. Så leking på land var nok det foretrukne for foreldrene. Og det var der, i sivet rundt vika i elva det var øyenstikkere. Som navnet tilsa trodde også jeg at de kunne stikke øynene ut på en. Samtidig var de utrolig vakre. Det er de blå jeg husker best, så det må ha vært slike der da jeg var barn. Det er det tvilsomt om det er i dag - de er nemlig meget sjeldne.


Snøleoparden - en av verdens sjeldneste og
mest sky kattedyr.  Truet art med 4-6.000 totalt i verden,
de fleste mellom Kina og Mongolias høyfjell.
Litt over 4 % har øyenstikkeren som sitt totemdyr sto det under quiz-svaret. Må innrømme at jeg kunne ha ønsket meg en katt - eller en løve, kanskje aller helst en snøleopard, for de er de vakreste i verden og har også den lengste halen av alle kattedyra i verden. Utrolig sky er de også - svært få har vært så heldig å noensinne se en i levende live i det fri. Bor jo på nokså utilgjengelige steder også. Men, men - jeg får klare meg med min øyenstikker. eller kanskje jeg skal ta quizen på nytt, lure litt på svarene til jeg får det totemdyret jeg aller helst vil ha? Vi øyenstikkere er visst kreative heter det...!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar