mandag 9. januar 2012

Nok et skabernakkel...

Gamle møbler gjør nytte for seg!
Har sagt det før - og sier det igjen; Åh, enda et gammelt møbel! I dag dro jeg i hus et lite bord fra et dødsbo. Sannsynligvis fra 1930-40-tallet. Ikke noe eksklusivt bord, beiset furu med lakk - slik at det skulle se litt finere ut enn det var, som så mange av hverdagsmøblene fra den gangen. Men det er altså perfekt for min tv-krok. Den er ganske nøysom, tv-kroken min - jeg har en BITTELITEN tv - 24 tommer flatskjerm, minst 4 år gammel. I motsetning til min affeksjon for gamle ting, er jeg ikke så begeistret for eldre (mer enn to år..?!?) elektroniske dubleditter. Jeg har våte drømmer om den siste smart-tv'en på 64 tommer du kan henge på veggen - internett og alt mulig kan den! Men det blir nok lenge til den kommer i hus - først MÅ jeg ha en lysekrone til soverommet mitt. Ja, bare noe enkelt, i empire-stil, så det står til tapeten! En kvinne må kjenne sine prioriteringer, det vet jo alle. Heller glimt av krystall fra sengen enn en 64 tommer George Clooney i stuen...!


Damen som eide det lille bordet ble 102 år gammel. Tenk hva hun har opplevd av forandringer. Min oldemor ble også 102 år - fikk faktisk følge av sin mann, min oldefar nesten frem til mål - han ble 98 år, og de var jevngamle. Ikke verst! Kvinnene i min familie blir som regel styggamle. Hun var født i 1874 - døde i 1976. Et helt liv tett på så og si alle de fremskritt vi liker å tenke på som en del av det moderne livet. Min oldemor var av enkel bondeslekt - ja, det er vi jo så og si alle. Så vidt jeg vet var hennes liv neppe fylt av mange reiser, og mange av forandringene i hennes tid, ble nok bivånet fra sidelinjen. Skjønt hun var klar til det siste. Jeg husker henne som en liten dame, nesten uten hår, som for det meste satt i en stol eller sengen. Beina bar ikke så godt lenger. Jeg husker også at hun alltid hadde sånne klisne kamferdrops til oss unge i familien. Og så leste hun aviser og bøker, helt til det siste, likte å holde seg oppdatert. Kanskje det er derfra jeg har min boklige apetitt?

Vel, det startet med et slitent lite bord, som hvis det ikke hadde kommet hit for å huse mine beskjedne elektroniske eiendeler, nok ville ha havnet i møbelhimmelen - sammen med en masse andre fullt ut brukbare små og store skatter. En masse ting kan gjenbrukes. Til tross for skrammer og slitasje, gjør de nytten, og er unektelig mye hyggeligere enn et nytt i stramt design. Men jeg maler det ikke hvitt - beklager alle shabby chic venner, så "shabby" er jeg ikke!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar