onsdag 14. desember 2011

Svermeri........


"Jeg valgte meg april" sa Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg valgte meg desember. April ville naturligvis vært mer vennlig...men hva skal man si. Det mest behagelige er ikke alltid det valget man treffer. Snø, slaps, frost - og varmegrader som tør det hele opp til en slags "lite-flytte-vennlig-suppe"! Spesielt interessert; javel. Noengang i tvil om intensjonene? Svermeri, endog en stor dose kjærlighet. Til et sted?

Å leve og bo med et kulturminne er spesielt. Det er ikke noe for alle, det innrømmer jeg. Man må ha noen melankolske gener som trekker og drar. Lurer på hvor de kommer fra? Slekta er herregårdsvennlig - rett svensk og ganske "overklasse" på den ene greina. Kanskje derfra det lett gustavianske svermeriet stammer fra? Å bo her alene i det store huset er mer en utforskning av det indre enn noe annet - ja, et svermeri er helt korrekt.
Det river og sliter i ytterveggene. Vestaværet har tatt tak. Vinduene klarer ikke helt å stå for presset. "Uhuuu" lyder gjennom hele huset. Kattene ligger på været - eller kanskje heller jeg skal si lading...ingen følehorn leer på seg av engstelse for været. Velkjente lyder, trær som knaker, det overdøver varmepumpene og siger inn i alle sprekker.
Natta blir lang, bråkete, urolig....!
Men man er jo her - "en av de vakreste gården i landet". Bjørnson hadde rett, han må jo ha kjent på været her han òg. Allikevel....vidunderlig!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar