torsdag 29. desember 2011

Presteboligens mange ansikter

Når man bor i et gammelt hus som har vært en så berømt bolig - og gjenstand for en lang historie, blir man ikke uberørt av stedets sjel. Presteboligen har gjennom årene gjennomgått en del endringer, blant annet har husets veranda endret seg i årenes løp. Dagens veranda, med flatt betongdekke i 2. plan ble laget slik i perioden 1934-39. Det som i dag er utgang til verandaen var opprinnelig husets hoveddør -  med et markert toppstykke i klassisk stil over hovedinngang. Dette var før ombyggingen presten Thorsen gjorde rundt 1900. Dere kan se på bildet hvordan dette så ut den gang. Hovedveien innover til Eresfjorden og Eiksedalen gikk dengang gjennom garden, og rett på baksiden av presteboligen.



Husets fasade med åpen sveitserveranda
klikk på bildet for større bilde!
Med Thorsens ombygging fikk huset veranda i sveitserstil der hovedinngangen lå,og en ny hoveddør på østsiden. Som dere ser av bildet hadde huset også den gang torvtak. dette ble fornyet med skifertak i 1911 - det er det samme taket som ligger den dag i dag - tunge skiferplater, det kan jeg bevitne som har flyttet på noen etter at Dagmar besøkte garden her 1. juledag.



Med overbygg i sveitserstil fra ca 1900
Klikk på bildet for større bilde!
En eller annen gang før 1934 ble det i den flotte sveitserverandaen satt inn glassvinduer i siden - sikkert for å skjerme for vinden - den ligger tross alt mot nord, og trekken var nok like brysom da som nå. Det er sagt at den flate verandaen med utgang fra 2. etasje, kom til som et resultat av at daværende prest (og prestefrue), som begge hadde tuberkulose - skulle få den nødvendige "friske luften" som man forordet for tuberkuloserammede den gangen (se Reknes Sanatorium). Det kan også ha vært en ønske om å modernisere prestegarden og gi den mulighet for uteliv også fra 2.etasje.

Debatten om å føre tilbake presteboligen til opprinnelig stand har nok vært frisk til tider. Den kan helt sikkert fremmes igjen. Men omgjøringene gjennom årene, ikke minst innvendig, har vært omfattende. Det er lite trolig - og heller ikke særlig hensiktsmessig å gå på det vågestykket. I hvert fall ikke om det fortsatt skal være prestebolig - eler andre for den saks skyld. Men ytre endringer - som gjeninnføring av sveitserverandaen, vil være enklere. Slike endringer er omdiskuterte, både av bevaringsmessige og økonomisk hensyn. I et vernet hus er det ikke alltid ønskelig fra vernemyndighetene å forandre endringene som er gjort gjennom årene - det er i og for seg også interessant å ta vare på yngre endringer, som vitnesbyrd om sin tid. Vil vi igjen kunne nyte noe kaldt i glassene under sveitserstilens dekor på prestegarden? Se det må bli opp til dagens eiere eller kanskje fremtidige?

Bildene er fra Romsdalsmuseets Fotoarkiv, noen tilhørende Nesset Kommune. Ønsker du å fordype deg i prestegardens historie? Gå til http://ebok.romsdalsmuseet.no/ - der kan du laste ned alle årbøkene våre gratis i søkbar pdf-versjon samlet. Se spesielt årboka 2001 som omhandler Nesset i sær, og årboka 2010 for prestehistorien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar