torsdag 22. desember 2011

Mitt navn er Karmosin

En av de absolutte yndlingsforfatterene er Orhan Pamuk, vinner av Nobelprisen i litteratur i 2006. For tiden holder jeg på med en murstein fra denne mannens penn - The museum of innocence - en roman som utspiller seg i Istanbul på 1960-tallet. Vel, det var en annen bok fra samme forfatter jeg holder som favoritt - en av de tre som ble med i håndvesken på flyttelasset, en av de jeg ikke klarer meg foruten. Mitt navn er Karmosin fra 2000 står nok øverst på lista!


Her er litt om handlingen sitert fra Wikipedia;

"Historia utspiller seg i løpet av ni vinterdager i Istanbul i 1591, og romanens hovedpersoner er miniatyrmalere i Det Ottomanske riket. I åpningskapitlet blir en av miniatyrmalerne brutalt myrdet av en kollega, og i det ytre dreier plottet seg om oppklaringa av forbrytelsen. Romanen blander mystikk, kjærlighet, filosofiske og estetiske betraktninger, og gir et nærbilde av Det ottomanske riket." Orhan Pamuk  ble tildelt the International IMPAC Dublin literary award 2003 (den største og mest internasjonale prisen i sitt slag) for Mitt navn er Karmosin.

Åpningsreplikkene kommer bokstavelig talt fra graven - en av sultanens miniatyrmaleren, Elegant Effendi, er myrdet og dumpet i en brønn. Herfra åpner han romanen og forteller om sin død uten å røpe morderen, og om seg selv. En av de fascinerende elementene i romanen er at fortellerstemmen skifter fra kapittel til kapittel - noe som gjør at man hele tiden får flere personers opplevelse av en situasjon.

Det gjør det også vanskelig å definere helt klart hvem som er hovedpersonen i boka. Men Kara, som vender tilbake fra bortvisning til Persia - og som er forelsket i sin kusine Sheküre - fremstår kanskje som den vi vil oppfatte som hovedpersonen. Dramaet som blander kjærlighet, krim og historie - ikke minst kunsthistorie, utspiller seg på bare noen få dager i 1591. Det Ottomanske riket er i en brytningfase - vestens påvirkning står mot de gamle dyder fra den Ottomanske kulturen - ikke minst innen malerkunsten som her blir et symbol på endringene som kommer. Slik kan romanen også leses som en forhistorie til konflikten vi ser i dag og som også hersker innen Tyrkia.

Mitt navn er Karmosin er både en krimfortelling, en historisk og politisk roman - og en kjærlighetshistorie på en og samme tid. Det er kanskje denne sjangermiksen som gjør den så fascinerende for meg, og som kunsthistoriker er glimtet inn i miniatyrmalernes verksted, deres lojalitet til tradisjonen deres arbeidsmetoder og den altoppslukende kjærligheten til malerkunsten et absolutt høydepunkt! Hvem sa at det er kjedelig å se maling tørke?

Jeg var i Istanbul for et par år siden for å være med på en stor Jazzfestival, mens jeg jobbet i Moldejazz. Det er altfor mye å si om Istanbul til at det kan sies her og nå. Det er selvfølgelig også derfor denne romanen gir meg så mye. Mange av plassene Pamuk beskriver har jeg jo vært - sultanens palass, moskeer, basarene, og fått fornemme denne fantastiske byens historie. REIS - jeg skal i hvert fall tilbake!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar