fredag 16. desember 2011

Kvelds-stemning på prestegarden

Fredagsroen har senket seg etter en lang uke. Pusenussene ligger strødd etter noen spennende timer i "mørten" rundt på garden. Uhuuu, det knaker i skogbrynet og prusting og greiner som knekker der inne et sted vitner om at rådyra eller hjorten har vært på snarvisitt. De lurer sikkert på hvem det er som har brutt den sedvanlige kveldsroen på prestegarden. Lyder klinger over tunet fra et snart oppvarmet hus, pusene mjauer fra alle steder og mor trasker over frossent gress og hilser på de gamle epletrærne som venter på varmen og en ny vår. Det blir det lenge til. Sola snurt først om 5 dager. Tror jammen jeg har samme årsrytme jeg og. Venter på at vinteren skal passere og kryper inn i varmen igjen.


De mer enn 30 levende lysene bidrar med sitt til å både holde temperaturen oppe (+ fyringen, selvsagt) - ja, og ikke minst, stemningen! Blir arm og fattig på strøm og stearin etter en vinter her i huset. Skulle ønske prestegarden fortsatt hadde sitt tiende...! Det blir med tanken, melankolien omfatter en anelse fortidslengsel, men som de fleste er jeg litt Ole Brumm og vil ha både i pose og sekk. Fortiden har nok lite å by på for en relativt moderne prestegardsfrue. Kanskje skulle jeg satse på sånne spøkelsesselskaper. Ja, der kom en liten historie frem i hukommelsen. Husker ikke helt om det var min fars 60-års dag eller Britas (hans samboer) 70-års dag - tror det var det første.

Vi var i alle fall invitert på "en heil helg til ende" på Sunnmøre med innlagt program fra A til Å.  Mens vi nøt en hvitvin før sen middag i det store naustet pappa bruker til atelier - fløt det liksom umerkelig opp en kropp i fjøra. STOR BESTYRTELSE.....herregud, en forulykket! Folk slapp glassene og styrtet til. En slapp kropp ble slept på land - for så å stå opp fra de døde! Det var en av mange innlagte små overraskelser. Morbid humor, javel - og under pappas 70-års dag i Italia tidligere i år, ble det behørig bemerket at man håpet man slapp en reprise. Må innrømme at jeg moret meg kostelig - familiesvakheten med bisarre tablåer er nok gått i arv. Herregud - litt må man da tåle! Barnemat i forhold til alle rariteter denne familien kan finne på når den er i slag! Vi har ganske morsomme familiesammenkomster....!(Ikke alle synes det)

Kvelden går jo med til å sitte foran skjermen som dere skjønner. God musikk, varme i huset - vin i glasset. Tja, ikke verst å være meg heller. BeeBee roter i julepynten som mirakuløst dukket opp fra intet. Snart senker julefreden seg - det skal bli godt. Litt kvelds-stemning fra prestegarden tåler dere sikkert....

1 kommentar:

  1. Du har det jo kjempekoselig! Kan ikke se noe skummelt i denne stua.. ;-) Ha en fin kveld videre!

    Klem fra Julianne

    SvarSlett