torsdag 29. desember 2011

Gamle skap

Er vel aldri så lykkelig som når jeg kan dra et gammelt skabbernakkel av et møbel til hus - jeg elsker gamle ting med sjel. Min mor er likedan. Den siste erobringen sto i utstillingen til Fru Lykke på Roseby. Døren manglet - men den sto heldigvis på bakrommet. Det er et "familieskap" - oldefar til eieren laget det for mange år siden. Så fra et kjært familiemøbel, litt mindre kjært familiemøbel, via utstillingsvinduet på Roseby - bor skapet nå her på presetgarden! Og her passer det jo bra - som lintøyskap og plass for et ekstra lite tablå!


Det er noe spesielt med hjemmelagede møbler fra en svunnen tid. Hvilke tanker gjorde han som laget skapet seg mens han arbeidet med å kappe, sage og gjøre utskjæringer. Kanskje var det en presang til frua i huset - eller et skap til den nygiftede datteren? Bearbeidelsen av treet sees tydelig på baksiden - der skapet ikke er malt.

Jeg liker aller best at ting er slik de opprinnelig ble laget. Å male gamle møbler er jeg lite begeistret for, selv om jeg faktisk har gjort det selv....men det var før! Det er noe med at patinaen blir borte under malingslagene - og i dag maler de fleste alt hvitt. Det er ganske typisk shabby chic eller vintage-stil å ha ALT i hvitt. Men det blir for sterilt for meg. Et slikt skap som det jeg har her, var enten ubehandlet i furu eller kan ha vært beiset og lakket. Det er i så fall gjemt under mange malinglag nå! Jeg begir meg ikke inn på å fjerne malingen. Det får stå som det står nå. I magen har det en masse flotte duker, ikke minst den kjempestore hekleduken fra bestemor - heklet med tusenvis av små roser i tynt, tynt garn som så er satt sammen. En sånn man ikke har råd til å bruke.....!

Her på prestegarden skal nok mange gamle halvslitte saker få plass - de kommer i godt selskap!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar